17. mai, nasjonalisme og alle de greiene der.

Ja da var det 17. mai igjen. Dette er sikkert for mange nisser en ekstra nasjonal følelse dag siden Aleksander Rybak vant Grand Prix den 16.
Jeg bryr meg ikke om at Norge (Rybak) vant Grand Prix og 17. mai er en dag som alle andre dager.
Jeg kan hvertfall ikke si at jeg får noe nasjonalistiske følelser. Norge er ikke noe ille land å bo i by all means. Men jeg vekkes med avsky over at man på død og liv skal hevde at Norge er en bedre nasjon enn alle andre nasjoner. Det er dette som i verste fall fører til rasisme og ekstrem nasjonalisme. Dessuten synes jeg ikke at det er noe problem at vi blir preget av andre kulturer, akkurat som at jeg ikke synes at det er noe problem at andre kulturer blir preget av norsk kultur.
Jeg synes også det blir vanskelig å si hvem som har rett til å bestemme hvem som har lov til å bo her og der. Hvem har sagt at bare vi skal bo her?
Hvorfor skal på døde og liv alle bli norske bare fordi de velger å bosette seg i Norge?
Sikkert en fordel å lære seg språket i landet du bor, det sier seg jo selv.
Men jeg hater dette med at man så til de grader blir oppfordret til å ikke være seg selv. Gå med klær man ikke liker, spise mat man synes smaker dritt. Fuck that, do what you feel is right as long as you don't hurt nobody.
Back til Grand Prix. Folks nasjonalistiske innvoller koker sikkert ned til den verste suppa.
Men dersom dere mener at Norge er så mye bedre enn andre nasjoner, betyr da at Aleksander Rybak er delvis bra siden han er delvis norsk med sine Hviterusiske aner. Og dette med vi vant. Hvem vi? Det var Rybak som vant. Han vant en konkurranse, med en låt som tydeligvis var bra nok til å vinne konkurransen. Hyggelig nok for han. Jeg skal ikke gå inn på hva jeg synes om låta, vil du følge med på Grand Prix, be my guest. Men for meg er det helt idiotisk å føle at vi har vunnet noe som helst, når det er Rybak som har vunnet.